https://youtu.be/7jqAhRh6dmY Høyt deroppe står jeg i tiden; I den grønne, vakre og varme, Sterke trekronen, i hvite skyer, Omgitt av de vakre og vennlige få. Jeg faller. Helt ned. Høyt deroppe står jeg i tiden; I toppen av verdenstreets krone. Fra høyt deroppe faller jeg fra tiden; Ned i det bunnløse, tomme og tidløse. I fallet endrer treets bark form. Grener og kvister, løv og nøtter, Farrer forbi meg i voldsom fart. Røttene og marken nærmer seg. Tiden min renner bort og ned til et annet sted. Inn i døden, ut fra døden. Inn i livet, ut fra livet. Nedover og over elven Som ingen kilde har. Inn i mørket, ut fra mørket; Inn i kulden, ut fra kulden. Gjennom tiden, ut fra tiden; Derinne hvor guddommene smiler. Jeg drikker fra glemselens elv, Ror tørrskodd over hatets hav; Seiler med vinden i ryggen, Til maktenes ende, begynnelse og mening